60 damer du skulle ha møtt

60 damer du skulle ha møtt






➡ ♥♥♥ Link: 60 damer du skulle ha møtt



➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Carolyn1994

Kvinnelige forfattere og historikere forsøker å tette hullene i historien ved å skrive egne bøker om sine kvinnelige forgjengere. Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. Hva kvinnene gjør og hvorfor de er viktige, er tydelig. Og påfallende mange levde i partnerskap med en annen kvinne, sier Breen.


60 damer du skulle ha møtt

Ja, alltid interessant å lese om damer som har gjort seg bemerket i historien. Utvelgelsen må ha vært uhyre vanskelig.


60 damer du skulle ha møtt

KLIKK&HENT - La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som , og ikke forglemme , osv. And so on, and so on.


60 damer du skulle ha møtt

Jenny Jordahl og Marta Breen har skrevet «60 damer du skulle ha møtt: Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt». Det er tegnede minibiografier over seksti kvinner som på ulike vis har vært sentrale i norsk historie. Seksti kule kvinns for folk i farta Historiebøker flest har menn i hovedrollen. Det var Marta Breen og Jenny Jordahl så leie av at de laget sin egen bok, om seksti viktige damer. Kultur — Det handler om forbilder. Man får så lett inntrykk av at det ikke har vært noen kvinner med i historien, sier Jenny Jordahl til Dagsavisen. Sammen med Marta Breen er hun aktuell med boka «60 damer du skulle ha møtt: Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt». Det er duoens tredje bok, etter feministguiden «F-ordet» og mediekritiske «Rumpefeiden». Denne boka er vårt bidrag til å gjøre noe med den skeive balansen. Vi håper dessuten at vi kan inspirere andre til å gå videre med noen av disse kvinnene. Skrive lengre biografier, lage dokumentarer eller spillefilmer. Et filmmanus basert på Ingeborg Refling Hagens liv, for eksempel, måtte jo blitt kjempespennende, sier Marta Breen. Anmeldelse: Lettlest tegneserie De fleste av de seksti kvinnene Breen og Jordahl trekker fram har fått to boksider hver, til en tegneseriepresentasjon av hvem de var og på hvilken måte de påvirket samfunnet. Noen ganske få har fått fire sider, mens noen, for eksempel visegruppa Amtmandens døtre, presenteres sammen med gruppa de var del av. Lettlest og kort, med enkle ord og setninger. Når noe ble kuttet fra teksten, tok Jenny det med i tegningen i stedet, sier Breen. Foregang koster De seksti kvinnene representerer ulike samfunnssfærer, fra politikk til idrett, kultur og næringsliv. Noen er eksplisitt politisk aktive, som kommunisten Ellisif Wessel eller høyrekvinnen Ebba Haslund. Andre, som ostegründer Synnøve Finden, misjonæren Annie Skau Berntsen og løperen Grete Waitz, er ikke kjent for politikk, sier forfatterne. Felles for mange av de seksti kvinnene i boka, er at kostnaden med å være en foregangskvinne var høy. Mange levde alene, uten barn. Og påfallende mange levde i partnerskap med en annen kvinne, sier Breen. Mange av kvinnene vi skriver om opererte i en tid da det var nærmest umulig for kvinner å gjøre noe som helst. Nettopp derfor er det spennende å se at det fins kvinner som gjorde ting på tross av alt i systemet som var imot dem, sier Breen. Les også: Mye motstand I utvalget har de vært opptatt av variasjon. En ting som går igjen, er at det er mange motstandskvinner her. Overraskende mange av dem advarte mot fascismen på et tidlig tidspunkt, på 30-tallet, sier Breen. Flere av de første kvinnesakspionerene var døtre av liberale fedre med god økonomi. De ble kuttet, sier Jordahl. Eller motsatt — de levde liv med så mange faser og skiftninger at det ble for komplekst å forklare det på så få ruter. Hun må vi kanskje vende tilbake til, sier Breen. Av og til er folk kjente navn, uten at man vet hvorfor, sier Jordahl. Jeg har lyst å fortsette.